Exciting electrically infused jazz on it’s own time count

Dilla time, ny-kraut og oppklippshiphop. Popkunst og kunstpop, trassig jazz og likevel treffer det både beina og sjela! Med noen tödler for mye uttabords er dette bandet en drømmegryte for ny og tøff spontanmusikk. Saksofonist Otis Sandsjø er en luring som har gledet oss i alle band med han vi har hørt. Han har en super tone, en rytmesans som få andre og er groovesøkende mer enn noe annet i musikken sin. I dette triangelet har han også lagt endel elektronikk i spektret. Det har også sveitsiske Marie Kruttli gjort, det store pianoet er klanggivende, men det er de rå, overstyrte synthlydene som står i fokus her. Også Thomas Strønen har satt strøm på deler av trommesettet sitt, i tillegg til at han er den fleksible mesteren på pinner og skinn som vi kjenner han som.

Arild R. Andersen, Jazz i Norge, anmeldte fjorårets konsert på Kongsberg Jazzfestival slik: “De tre skaper en lydcollage jeg ikke helt har hørt maken til. Dette er ikke stedet for solistiske eskapader. Trioen spiller med én stemme og skaper omskiftelige uttrykk, der lystigheten har magre kår. Space er noen ganger the place. Det er som om de kan blåse opp sounden sin i et øyeblikk, for å slippe ut lufta av den i det neste. Det låter vakkert på en grim måte.”.

Denne konserten er for deg som er uredd. Den er for deg som liker MF Doom, Aphex Twin, The Roots og annen musikk som lå litt før sin tid – i tillegg til jazz som er helt framme i skoa!

Otis Sandsjö – saksofon/ elektronikk, Marie Kruttli – piano/ keys, Thomas Pohlitz Strønen – trommer/ elektronikk

Foto: Jonas Adolfse