Oslo World presenterer: Noura Mint Seymali

Glem Jack White. Om noen illustrerer bluesrockens fortsatte relevans idag, så er det Noura Mint Seymali. Store ord, jovisst, men vi våger faktisk å påstå såpass: Energinivået på Tzenni (2014), hennes første internasjonale utgivelse, er slående, og gjør sjeldent god sak for å utsette gravleggelsen vrenggitaren enda litt til.

Noura er en strålende sanger i seg selv, men det er i samspill med sin ektemann Jeiche Ould Chighaly at hun virkelig skinner. Han er nemlig en slags mauritansk Jimi Hendrix å regne, der hans eksplosive gitarspill har en usedvanlig evne til å formidle følelser der begreper kommer til kort. Når dette finner sted i duett med Noura – hvilket det stort sett gjør – blir deres soniske univers til noe langt større enn summen av sine enkeltdeler.

Selv om det er vanskelig å avfeie den unike forbindelsen mellom ekteparet, har de riktignok dyrket denne kunsten siden barnsben av. Både Jeiche og Noura nedstammer nemlig fra den vestafrikanske griotkasten, som over flerfoldige århundrer har hatt monopol på fortellerkunst, poesi og musikk i kongerikene som befinner seg mellom Atlanterhavet og Saharaørkenen.

I tråd med den tradisjonen mestrer også Noura å spille ardin, en nistrengers harpe forbeholdt kvinner, mens ektemannen har lært alt han kan om gitarer ved å traktere tidinit i en mannsalder. Når det låter mer vitalt enn nesten all vestlig blues, er det greit å minne seg selv på at den blå tonen tross alt oppstod i dette området, for Gud vet hvor lenge siden.

Arrangør er Oslo World Festival, sesongkort gjelder!