Shimmering dark and bright

«Sand i en vik» åpner, plutselig, med lyden av en cymbal som krasjer over en dunkel pianoakkord. Slik kan man kanskje også forestille seg at det hørtes ut da plata landa med et smell i offentligheten pandemihøsten 2020. Folk trengte musikk fra Maria Kannegaard, sikkert mye mer enn de visste selv, og da de fikk den, føltes det bedre enn noen kunne våge å håpe. Hudløse, mørke og skimrende vakre melodier spilt av tre mennesker som kjenner hverandre ut og inn. Utgivelsen mottok en fortjent Spellemann i kategorien jazz. Begeistringen og gleden varer fortsatt.

Maria Kannegaard anses med god grunn som en av de virkelig store pianistene i Skandinavia. En sjeldent begavet musiker og komponist som har en egen evne til å røre og bevege lytteren, med begge føttene trygt plantet i jazzen og et hjerte fullt av indie-rock, pop og kunstmusikk. Bassist Ole Morten Vågan og trommespiller Thomas Strønen er akkurat det riktige, intuitive og rytmiske kraftverket som skal til for å gi musikken styrke og løfte låtene mot overflaten og lyset.

Vi har ventet på denne konserten i tre år. Nå har vi den.

Maria Kannegaard – piano, Ole Morten Vågan – bass, Thomas Strønen – trommer

Foto: Bilge Öner