Open minded, fearless & risk loving free-jazz trio

Trioen Glass Triangle henter sitt og førsteplatas navn fra et verk av den amerikanske glasskunstneren Josiah McElheny. Oppfølgeren Blue and Sun-lights likeså. Betyr det at vi har å gjøre med musikk som er hard og kantete? Musikk som glitrer eller blender, musikk som filtrerer og henter fram farger i det tilsynelatende monokrome og hvite, noe skjørt og knuselig, et blodig kutt i hånda? Kanskje. Men det blir for enkelt, titler er ikke bruksanvisninger. Likevel har titlene en funksjon i det at de setter i gang prosessen, gjør deg klar for det som kommer, setter døra på gløtt.

I senter av Glass Triangle finner vi Zeena Parkins, avantgardekomponist og en pionér i bruken av elektrisk harpe, ofte i kombinasjon med tung elektronikk, helt siden hun tidlig på åttitallet ble en del av den vitale downtown-scenen i New York. Her var hun medlem i John Zorns Cobra-band, og spilte med Ikue Mori, Fred Frith og Arto Lindsay. Senere har hun skrevet mye musikk for danseensembler, ikke minst ensemblet til Merce Cunningham, og samarbeidet tett med folk som Anthony Braxton, Yoko Ono og Björk.

I Glass Triangle er Parkins flankert av råskinnet Mette Rasmussen og den New York-baserte frijazz/altrock-trommisen Ryan Sawyer. En fritt improviserende, åpen, fryktløs og risikoelskende trio som konstant skubber og strekker, sklir fra kantete improkrasj til godmodige harmonier, alltid på vei og klare til å vrenge av i neste kryss.

Zeena Parkins – elektrisk harpe, Mette Rasmussen – saksofon, Ryan Sawyer – perkusjon

Foto: Jeff Preis