From Brazil to Bach and Bowie and back

Kjølig cello og en lun spansk gitar over lyden av rennende vann åpner Gretchen Parlatos fjorårsalbum Flor før tonene etter hvert finner fotfeste i et silkemykt bossanovariff, og så, endelig, får vi høre den modne, luftige stemmen hennes igjen. Vi skriver “igjen” for Parlato har ikke latt høre fra seg på en stund. Hun slo gjennom med et brak tidlig på 2000-tallet etter å ha vunnet Thelonius Monk-prisen foran et dommerpanel bestående av notabiliteter som Quincy Jones, Al Jarreau og Dee-Dee Bridgewater! Fem album, utallige samarbeid og en Grammy-nominasjon senere valgte hun å ta et steg tilbake fra rampelyset for å konsentrere seg om undervisning og familieliv.

Men nå er hun her! Flor, som gikk rett til førsteplass på jazzlistene i USA da den kom, er som et kjærlighetsbrev til brasilianske standardlåter, amerikansk jazzessens og generell coolness. Parlatos musikk er som skapt for svale sommerkvelder som sakte glir over i natt. Og lurer du på hvordan det høres ut når man synger en cellosonate, får du svaret her! Gretchen Parlato gir musikkopplevelse en dypere mening.

Gretchen Parlato – vokal, Gerald Clayton – piano, Luques Curtis – bass, Jonathan Barber – trommer

Foto: Lauren Desberg