Brilliant and eclectic

Da John Zorn måtte kaste inn håndkleet like før han skulle komme til Molde som artist in residence i fjor sommer, var det Brian Marsella som stod fram som fungerende styrmann og omdreiningspunkt for det overdådige programmet. Konserten hans med The New Masada Quartet var kanskje festivalens høydepunkt og tente et begeistringens lys i øynene hos til og med de mest blaserte og akkrediterte festivalgjengerne. Ikke til å undres over kanskje, for Marsella har vært og er en av de mest sentrale musikerne i Zorniverset på totusentallet.

Utgivelsene og prosjektene er mange: det store ensemblet Imaginarium, surf-rockbandet The Modulators, kvintetten The Flail og ikke mindre enn to akustiske pianotrioer, hvorav det ene, med Trevor Dunn og Kenny Wollesen, spilte en strålende om enn noe underbesøkt konsert på Victoria for noen år tilbake. I tillegg gjør mannen naturligvis mye annet – det er i det hele tatt noe raust og overstrømmende over karrieren til Brian Marsella – ikke minst solo piano. I Molde spilte han solo som del av Zorns Bagatells-Marathon, og i løpet av det tjue minutter korte settet rakk han innom mer enn man skulle tro. Ifølge Jazznytts anmelder “var det som om han satt og skrudde på radiokanalene mellom Cecil Taylor, Art Tatum og Bippe Stankelbein”. Utsagnet oppsummerer på mange måter Marsellas kunstneriske tilnærming. Hele jazzhistorien, for ikke å si musikkhistorien, står til rådighet og kan filtreres, blandes og formes etter behov, før den gjenoppstår som det den en gang var: amerikansk samtidsmusikk fra starten av et nytt århundre.

Brian Marsella – piano