One stage, one orchestra, a myriad of double basses

Hvordan ser egentlig en jazzkonsert ut? Kommer an på naturligvis, men hvis du sitter i salen og ser mot scenen, vil du i de fleste tilfeller se rett inn i det varme treverket til en kontrabass, mer eller mindre omfavnet av sin eier (noen bassister holder bassen på strak arm, som var den en litt for pågående dansepartner, andre kaster klærne for å komme nær nok). Bassen står gjerne midt på scenen, et lite stykke bak, som et nav musikken dreier rundt. Og lyden! Mørk, syngende og nakkekilende, eller dunkende, dumpende, klakkende, stønnende rundt svingen som et slitent lokomotiv. Av og til hører du ikke bassen en gang, du bare kjenner at den er der et sted, opptatt med å knytte alt sammen.

Hva skjer hvis hele scenen er full av basser? Det spørsmålet stilte Ellen Andrea Wang seg tidligere i år, og siden hun er årets Artist in residence på Moldejazz, fikk hun muligheten til å finne det ut! Kontrabassorkesteret ble født under årets festival i Molde, og vi er så heldige at vi har fått hente dem til Victoria. Alt som kan krype og gå av tilgjengelige norske toppbassister er hentet inn for å gi akkurat sitt innspill til helheten. Musikken er nyskrevet. Tone Myskjas fine videokunst bidro mye til den fantastiske premierekonserten i Molde og hun blir med i Oslo også.

Guro Moe tok med seg sin 3,85 meter høye octobass til Molde, får den i det hele tatt plass på scenen på Victoria? Vi får se. Enkelte ting skjer bare en gang i livet!

Ellen Andrea Wang, Ole Morten Vågan, Georgia Wartel Collins, Trygve Waldemar Fiske, Oda Kristine Øygard Steinkopf, Håkon Thelin, Joel Ring, Guro Moe – kontrabass, Jon Balke – perkusjon, Tone Myskja – videokunst

Foto: Solveig Selj