Hedvig Mollestad’s new trio is more about weightless space than heavy riffs

Det er en liten begivenhet hver gang Hedvig Mollestad kommer med noe nytt. Hennes faste trio har for lengst etablert seg som et breibeint, paljettkjoleglitrende ikon øverst i det høyloftede rommet der jazz og tung rock lever sitt uhellige samliv; men de siste årene har Mollestad virkelig slått fast at hun er en sterk komponist og gitarist også på egenhånd. To spellemannpriser på to år, Edvard-prisen, flere bestillingsverk, blant andre Ekhidna, tingingsverket til Vossajazz 2019, panegyriske omtaler i ledende jazzmagasiner som Downbeat og Jazzwise, og det hederstunge oppdraget som Artist in residence under årets Moldejazz. Man kan bli småsvimmel av mindre.

Nå er hun altså ute med en ny trio, og for et strålende band Weejuns er. Sammen med Ståle Storløkken, en bauta i norsk jazz og fus på alle lag, og Ole Mofjell, for tiden en av de fremste unge trommisene på Europas improscener, ikke minst i Emmeluth’s Amoeba, tar Mollestad et steg bort fra lange komponerte strekk og de tyngste basslinjene. I stedet åpnes en dør inn til et friere univers av lydmalende strukturer og gnistrende samspill, en følelse av vektløshet som forskyver selve tidsaspektet. Under overflaten finnes likevel mektige riff som fører tankene i retning brytningstida da sekstitallet knakk over til sytti, til Bitches Brew og Mahavishnu Orchestras tid. Forbered deg på å bli ristet og rørt! Motstand, anarki, fellesskap!

Hedvig Mollestad – gitar, Ståle Storløkken – tangenter, Ole Mofjell – trommer

Foto: Julia Marie Naglestad