Epic melodies, fearless improvisation and strong characters

Harald Lassen har bygd seg et eget rom i norsk jazz. Vi snakker dog ikke om et ørnerede høyt til fjells og langt fra folk. Mer et stilfullt lite tilbygg vegg i vegg med hovedhuset, med fargerik tapet og gode stoler hvor det jevnlig samles et knippe over gjennomsnittet kreative musikere med åpent sinn og en rikholdig instrumentpark. Lassen selv er en vaskeekte multiinstrumentalist, og i bandet ellers er det også sjelden noen kommer seg gjennom en konsert med bare ett instrument. Solveig Wang bytter for eksempel gjerne ut spacelyder og knotter med klarinett, og trommis Tore Flatjord er på ingen måte fremmed for å fylle ut lydbildet med litt ekstra treblås om det trengs. Det bobler av overskudd og spontanitet og melodisterke låter som er like rike på innfall som de er fattige på trangsyn.

Musikk er best på konsert – mener nå vi da. Det er ikke til forkleinelse for bandets studioutgivelser, som jevnlig mottar høylytt og ektefølt ros i både inn- og utland. Albumet Human Samling fra 2020 ble nominert til Spellemann, og BALANS stakk av med en velfortjent statuett i jazzkategorien noen runder senere. Fjorårets oppfølger, RIK, ble også tatt imot med åpne armer av det som er igjen av norsk musikkpresse.

En konsert med Harald Lassen kan oppleves som en velassortert godtepose, Variert, naturligvis, og med en god miks av syrlig og søtt, mykt og hardt. Ikke minst er det noen biter oppi der som du ikke heelt vet om du liker, men du vet definitivt at du vil ha mer.

Harald Lassen – saksofon, Solveig Wang – tangenter, Sander Eriksen Nordahl – gitar, Stian Andersen – bass, Tore Flatjord – trommer

Foto: Shawn Arvind