Prog-infused power trio

Elephant9 har definitivt vært med en stund. I snart to tiår har trioen levert feite basslinjer, tunge trommer og massive akkorder til et publikum som hele tiden har bedt om mer, mer! Markedet for hardtgroovende jazz med rause doser psykedelia og progrock i miksen er tilsynelatende umettelig. Da de for tre år siden kom med albumet Arrival of the new elders, kunne man likevel ane en kursendring. En ørliten senking av tempo og energinivå, noen flere rolige strekk der de og lytterne kunne reflektere over verden og tiden som går. Kanskje var det en anerkjennelse av at Elephant9 ikke er tre korthorna pønkstuter lenger, men tvert imot en egen høyt respektert institusjon i norsk jazz blitt.

På årets utgivelse, Mythical river, flyter musikken majestetisk bortover, men det er likevel nok krappe vendinger, fossefall og røffe stryk til at vi ikke tør å lene oss tilbake og slappe helt av heller, for plutselig kommer det en kalddusj og feier oss over bord. Nikolai Hængsle og Torstein Lofthus er fremdeles det tøffeste kompet i kongeriket, så steinharde og fleksible som man bare kan bli av årevis med samspill, og Ståle Storløkken er og blir en trollmann bak tangentene. Ingen ville vel blitt særlig overrasket om orgelet plutselig begynte å sveve noen millimeter over scenegulvet. Joda, Elephant9 har fortsatt tyngde nok til å feie de fleste av banen.

Ståle Storløkken – orgel, Nikolai Hængsle – bass, Torstein Lofthus – trommer