Oslo World: Xylouris White (GR/AU) og Torgeir Vassvik (NO)

Sammensettingen av de to musikerne i Xylouris White er like uventet og usannsynlig som den er unik. Deres geografiske bakgrunn er ikke alltid så tydelig da det trekkes inspirasjon fra hele verden, men den sier noe om hvordan musikken har blitt til. George Xylouris fra Kreta har spilt lutt siden han var liten og turnerte i mange år med sin far Antonis Xylouris bedre kjent som Psarandonis, en lokal legende som i mange år har skjøvet på grensene for gresk folkemusikk. Hans onkel Nikos Xylouris er en av de største greske musikalske ikonene gjennom tidene, og har han lagt mye av grunnlaget for det som i dag er moderne gresk musikk. På en av turneene med faren møtte George den australske trommeslageren Jim White. Han er mest kjent gjennom bandet Dirty Three, men også en høyt verdsatt musikker som har spilt sammen med artister som PJ Harvey, Cat Power og Nick Cave.

Deres vennskap strekker seg helt tilbake til 1990, men de samarbeidet ikke sammen musikalsk før i 2014 da de slapp debutalbumet Goats. I fjor fulgte de opp med Black Peaks på plateselskapet Bella Union, og samarbeidet har modnet og blitt enda mer utforskende. Jim White ligger langt frem i lydbildet, men balanserer det hele hårfint. Ofte er samspillet mellom trommene og resten av bandet det som gjør musikken så spennende, og gjør at sjangrene smelter sammen. Det skifter mellom post-punk og jazz like lekende lett som taktene fra både bluegrass og klezmer sklir ut og inn, og ofte flere ganger i samme sang. Det er musikk som bare kan bli bedre av å høres live.

Torgeir Vassvik
I lang tid har joiking vært betraktet som noe syndig. Det speiler ikke bare forakten som samefolket har blitt møtt med, men også frykten for den spirituelle kraften som finnes i denne sangteknikken. Lytter man til Torgeir Vassviks musikk, vil man nemlig bli slått av de universelle sannhetene som lydeksperimentene hans rører ved.

Født og oppvokst i Gamvik, Europas nordligste fastlandspunkt, viderefører Vassvik sjøsamenes kulturarv. Det er imidlertid ikke bare joiken – ikke ulikt mongolsk strupesang – som har preget ham siden barndommen. Også farens mandolinmusikk, i tillegg til en rekke indieband, har satt sine spor på Vassviks kunstnerskap.

Etter to flotte album under eget navn opptrer Torgeir Vassvik nå som kvartetten VASSVIK, sammen med lyddesigner Audun Strype og de felespillende Kjorstad-brødrene. Man kan kanskje hevde at de revitaliserer samefolkets besjelende joik for det 21. århundre, men det yter ikke tilstrekkelig med respekt. Dette er en tidløs tradisjon, som taler til lytteren på tvers av språk, på tvers av sivilisasjoner.

Tekst: Henrik Richter Schie & Kim Klev

Arrangører er Oslo World Festival, men jazzscenens sesongkort gjelder!